Halvard Nordfjæran 

HEGRA: Det trampet i 2. etasje, dører dundret igjen av seg selv. Verktøy forsvant og fjernsynet slo seg av og på. Skygger svevde forbi. Ånder regjerte hos familien Sletvold.

Leif Gunnar Sletvold og familien flyttet inn i oktober 1997. Halvåret etter begynte uforklarlige ting å skje.

- Først begynte vi å høre dunking og tramping fra 2.etasje. Det slo i dørene. Vi ville ha soveromsdøra stående oppe, men den slo seg igjen. Det skjedde flere ganger. Til slutt dundret den igjen, som ved bruk av makt. Da lot vi den være lukket.

Huset ved Stjørdalselvas bredd ligger like ved Torpet Camping. Ubudne og usynlige gjester hadde sjekket inn hos familien Sletvold. Og de ønsket å forbli der.

Sammen med de to barna så Leif Gunnar skygger på kjøkkenet. Fjernsynet slo seg av og på. De tok ut ledningene før leggetid. Neste morgen var de satt inn igjen. I stua var lys tent.

- Vi vente oss på en måte litt til det. En kveld da jeg og madamen satte opp litt sent, hørte vi det romsterte i legokassen til minstegutten på rommet hans i 2. etasje. Vi så for oss ryddearbeidet neste morgen. Da vi gikk dit, var ikke kassen rørt.

Familien var plaget av at lyspærene gikk unormalt ofte.

- De røk hele tiden. Vi klaget ofte på pærene på butikken.

En annen gang hørte de klinkekuler trille over gulvet.

- Det skal ikke gå an å høre det her. Av den enkle grunn at det er vegg til veggteppe oppe.

Nesten daglig skjedde det ting. Især skyggene.

- Vi satt inne på stua og så skygger mot veggen og i bevegelse på kjøkkenet. Vi har også hatt besøk som har følt det. Det kunne sette seg opp i sofaen sammen med oss. Vi så sofaputer som presset seg ned, i kombinasjon med en kaldtrekk.

Papirer forsvant. Et brekkjern de brukte under oppussing, fant Sletvold igjen først måneder etter, gjemt inne i et kott. Uforklarlige temperaturfall som ikke var synlige på termometret, oppsto i stua. Sletvold hardfyrte til 30 grader.  

 - Vi inviterte naboene over. De tok ikke av seg boblejakkene mens vi drakk kaffe.

Det hendte Sletvold følte pusting. Om nettene bråkte det slik at guttene ble forstyrret. 

- Vi kjente en kaldtrekk, en slik som går gjennom marg og bein selv om det var varmt inn i her. Talglysene på bordene blafra. 

- En gang da jeg kom igjen fra Stjørdal, så jeg noen stå i altandøra. Jeg trodde det var innbrudd og skyndte meg hjem. Jeg så ikke noe eller noen innomhus. 

Eldste gutten i huset våknet flere ganger av at en skikkelse snakket til ham. 

Da familien pusset opp i 2.etasje ble det ekstra uforklarlig leven og uro. 

Til slutt fikk familien nok. De ville ha ro og kontaktet healeren Halvard Nordfjæran om hjelp. 

Han fattet interesse og besøkte huset

 - Jeg gikk en runde for å føle på det. Jeg senset noen borti sofakroken på stua. Da jeg gikk opp var det noe som satt oppe i ei seng. Også i et tredje rom var det noe. Det føltes som det gikk en bred vei rett gjennom stua, som en ferdselsåre, forteller skatvalingen, opprinnelig fra Frosta.

Nordfjæran som siden 1982 har virket som heltidshealer, forsøkte å oppnå kontakt med det som nå var fastslått å være ånder. 

- Jeg følte ei jente i 1. eller 2. klassealder og en eldre kar. Hun var mer moderne kledd enn ham som nok var i 70-80 årsalderen. Jenta bemerket seg mest gjennom episodene med lego, lekeklosser, klinkekuler og fjernsynet som slo seg av, ofte ved grøsserfilmer. 

Mannen var sindig og rolig, han gjorde ikke noe galt. Han bare var her, sier Nordfjæran som oppnådde kontakt med det han kaller de to bevisste åndene gjennom tankeoverføring. Slik tok han inn hvordan de s ut, var og hadde det. 

- Mange som går igjen, forstår ikke at de døde, og at de ikke skal være her mer. Vi må kommunisere med dem og få dem til å forstå at de er ferdig her, at de må komme videre. Jenta og den gamle mannen skulle ikke være her heller. Noe bandt dem til stedet. 

Idet Nordfjæran oppnådde kontakt med jenta, ble hun redd og krøp sammen oppe i senga. Ifølge Nordfjæran kunne hun ikke helt forstå at han så henne. 

- De dro samtidig, jeg så tydelig at de dro. Den ene sto i hjørnet bak sofaen mens jenta stilte seg sammen med ham og tok ham i hånda. Jeg ba dem finne lyset, for å bli her var ikke rett for noen av partene. Deretter dro de, sier Hallvard Nordfjæran. 

Leif Gunnar Sletvold har undersøkt husets historie og funnet papirer tilbake til 1898. Det skal visstnok ha vært en kafeteria i huset tidligere i forbindelse med et fløttmanns-ordning over Stjørdalselva på dette stedet. Noe som kanskje kan forklare Nordfjærans fornemmelse av en ferdselsåre tvers gjennom huset… 

Bråk: Det var spesielt i dette rommet i 2. etasje mange uforklarlige lyder plaget familien Sletvold/Strand i Hegra. 

Lyset: Camilla Strand, Leif Gunnar Sletvold og Halvard Nordfjæran i sofakroken. Akkurat der Nordfjæran sitter, ledet han de rastløse sjelene videre til lyset.